Hvem får atrieflimmer?

Noen har arvelig tendens til atrieflimmer og kan få hjerterytmeforstyrrelsen i ung alder. De aller fleste får imidlertid atrieflimmer etter fylte 60 år, og hos eldre er denne hjerterytmeforstyrrelsen vanlig – mer enn hver tiende 75-åring har atrieflimmer.

Menn er mer utsatt enn kvinner på alle alderstrinn, men på grunn av den store andelen kvinner blant de aller eldste er det totale antall personer med atrieflimmer ganske likt fordelt mellom kjønnene. Store mennesker (både høye mennesker og overvektige) får lettere atrieflimmer enn små mennesker. Størrelsesforskjellen mellom menn og kvinner kan være noe av forklaringen på at menn lettere får atrieflimmer enn kvinner.

Mange sykdommer kan disponere for atrieflimmer. Vanligst er høyt blodtrykk som over tid fører til forandringer i hjertemuskulaturen som disponerer for atrieflimmer. Andre sykdommer som disponerer for atrieflimmer er kransarteriesykdom (koronarsykdom, som for eksempel angina pectoris eller hjerteinfarkt), hjerteklaffefeil eller hjertemuskelsykdom, sukkersyke, høyt stoffskifte, kroniske lungesykdommer, infeksjoner, blodpropper i lungene osv. Overvekt og søvn-apne (snorkesyke; pustestopp om natten) disponerer også for atrieflimmer.

Umiddelbart etter operasjoner er det ikke uvanlig med atrieflimmer, men i slike tilfeller går atrieflimmeren gjerne over av seg selv.

Fysisk aktivitet er sunt, men det ser ut til at personer som driver ekstreme langdistanse kondisjonsidretter har økt risiko for å utvikle atrieflimmer.