Flere tidligere forskningsprosjekter tyder på at det ikke betyr noe for livsprognosen om man satser på rytmekontroll (forsøker å gjenopprette og beholde normal hjerterytme) eller frekvenskontroll (aksepterer atrieflimmer og passer på at hjertefrekvensen ikke er for høy). Ny forskning tyder på at dette ikke gjelder pasienter med nylig oppstått atrieflimmer, der man fant at rytmekontroll gir bedre prognose.
Resultatene fra forskningsprosjektet Early Rhythm-Control Therapy in Patients with Atrial Fibrillation ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine 29. august 2020. I prosjektet ble 2789 pasienter som hadde hatt diagnosen atrieflimmer i mindre enn ett år fordelt tilfeldig til rytmekontroll eller frekvenskontroll.
Deltagerne ble fulgt opp i ca. 5 år, og man registrerte alvorlige hendelser i begge grupper (dødsfall på grunn av hjerte-karsykdom, hjerneslag, eller sykehusinnleggelse på grunn av hjertesvikt eller koronarsykdom). I gruppen som fikk rytmekontroll var det 3,9 % som fikk slike hendelser pr. år, mens det i gruppen som fikk rytmekontroll var 5,0 % pr. år.
Sagt på en annen måte: Ved å gi rytmekontroll i stedet for frekvenskontroll til 100 pasienter, vil man spare en alvorlig hendelse pr. år. Rytmekontroll innebærer imidlertid bruk av mer aktive hjerterytmemedisiner, elektrokonvertering og ablasjon, og det var registrert flere bivirkninger av medisiner og komplikasjoner til ablasjon i den gruppen som fikk rytmekontroll.
Funnene er interessante, og tyder på at rytmekontroll kan være en riktig strategi hos mange pasienter med nylig oppstått atrieflimmer. Det innebærer imidlertid ofte bruk av mer aktive hjerterytmemedisiner med potensielle bivirkninger, samt ablasjon, som i visse tilfeller kan medføre komplikasjoner. Det er derfor viktig med god dialog mellom pasient og lege når det gjelder valg av strategi, slik at en finner det beste alternativ for den enkelte.
atrieflimmer.no 