Måned: januar 2020

Det har lenge vært kjent at alkohol kan utløse atrieflimmer, og forskere i Australia har nå undersøkt effekten av å redusere alkoholinntaket hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. De fant at redusert alkoholinntak førte til færre og kortere episoder med atrieflimmer.

140 pasienter med anfallsvis atrieflimmer som fra før drakk minst 10 enheter alkohol i uken var med i forskningprosjektet. En enhet alkohol tilsvarer 12 gram ren alkohol, som for eksempel et lite glass vin.

Halvparten av pasientene ble oppfordret til og fikk hjelp til avholdenhet fra alkohol, mens den andre halvparten fortsatte som før.

Etter et halvt års oppfølging viste det seg at «avholdsgruppen» hadde sjeldnere anfall med atrieflimmer, og anfallene varte kortere. Dette skjedde til tross for at ikke alle i «avholdsgruppen» klarte å være helt avholdende, men inntaket falt i denne gruppen fra 16 enheter alkohol i uken til 2 enheter i uken i gjennomsnitt.

Resultatene er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Amiodarone (Cordarone) er meget effektiv mot mange typer hjerterytmeforstyrrelser, og er den mest effektive medisin vi har mot atrieflimmer. Amiodarone kan imidlertid gi mange forskjellige bivirkninger, og en sjelden gang kan disse være alvorlige. Dette gjør at man er litt tilbakeholden med å bruke amiodarone, og gjerne forsøker andre medisiner først.

Amiodarone kan både forebygge og stoppe atrieflimmer, og kan hjelpe hjertet til å beholde normal rytme etter elektrokonvertering eller ablasjon. Amiodarone kan også redusere hjertefrekvensen hos pasienter med atrieflimmer og høy puls, og på den måten lindre ubehaget ved atrieflimmer. I motsetning til en del andre medisiner mot atrieflimmer kan amiodarone også brukes ved hjertesvikt.

Vanligvis gir man høy dose amiodarone de første 1-2 uker for å oppnå effektive nivåer raskt, og trapper så ned til en lavere vedlikeholdsdose. Som vedlikeholdsdose bør man gi laveste effektive dose for å unngå bivirkninger. Det tar tid for kroppen å skille ut amiodarone, og effekten kan derfor sitte lenge i etter at man har stoppet med medisinen, ofte 1-2 måneder, av og til lenger.

Det er ikke uvanlig med forbigående bivirkninger i oppstartsfasen med amiodarone, eksempelvis kvalme, uvelhet, hodepine, slapphet og svimmelhet. Ved langtidsbehandling kan en få bivirkninger fra nærmest alle organer i kroppen, men de aller fleste bivirkninger går tilbake når man stopper medisinen. Vanligst er unormal solfølsomhet, som gjør at en blir lettere solbrent, og kan få en misfarging av huden. Amiodarone inneholder jod, noe som kan gi forstyrrelser i stoffskiftet, med enten unormalt høyt eller lavt stoffskifte. Blodceller, lever og nyrer kan også påvirkes, og en sjelden gang ser man bivirkninger fra nervesystemet. I svært sjeldne tilfeller er det sett alvorlige lungebivirkninger. Av disse grunner bør alle som skal bruke amiodarone få tatt blodprøver og røntgen av lunger før oppstart og regelmessig under behandling.

Selv om det altså er potensielle ulemper med bruk av amiodarone, kan den for mange pasienter med plagsom atrieflimmer være en nødvendig, midlertidig «problemløser», og er for de fleste en trygg og god behandling så lenge man tilstreber laveste effektive dose og ikke gir medisinen lenger enn nødvendig. En bør helst ikke bruke medisinen over mange år, fordi risikoen for bivirkninger øker betydelig ved langtidsbehandling.