Måned: april 2016

– Det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder atrieflimmer, forteller forsker Ingrid E. Christophersen.

Christophersen arbeider dels ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus og dels ved Massachusetts General Hospital i Boston, USA. Hun forsker på arvelighet ved atrieflimmer, og har sett nærmere på kjønnsforskjeller når det gjelder atrieflimmer. Sammen med sine medarbeidere har hun nylig publisert sine resultater i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Reviews Cardiology.

I artikkelen beskriver de at atrieflimmer er sjeldnere hos kvinner enn hos menn på samme alder. Dette kan skyldes at kvinner har mindre kroppsstørrelse og at hjertets forkamre derfor er mindre. Forstørret venstre forkammer betyr økt risiko for å utvikle atrieflimmer, og tilsvarende vil små forkamre hos kvinner kunne beskytte mot atrieflimmer.

Hormonelle forhold og små forskjeller i hjertets elektronikk kan også bidra til kjønnsforskjellene.

Kvinner med atrieflimmer har mer plager enn menn med atrieflimmer, og er mer utsatt for å få hjerneslag. Det er derfor viktig at kvinner tar kontakt med lege hvis de merker uregelmessigheter i hjerterytmen, og det er ekstra viktig at kvinner får blodfortynnende behandling i de tilfeller der det er behov for det.

Hjertet har fire kamre, to forkamre og to hovedkamre. De fleste med atrieflimmer har forstørret venstre forkammer. Det er usikkert om man får større forkammer fordi man har atrieflimmer, eller om man får atrieflimmer fordi forkammeret er forstørret.

Forkammeret pumper blod inn i venstre hovedkammer når hovedkammeret slapper av mellom slagene, og forkammeret kan bli forstørret hvis venstre hovedkammer ikke slapper av godt mellom hjerteslagene. Når man blir eldre, blir musklene i venstre hovedkammer stivere, og slapper dårligere av. Dette kan bidra til større forkamre i høy alder, og til at flere og flere får atrieflimmer når man blir eldre.

Det kan også være mange andre årsaker til stort venstre forkammer, slik som feil på hjerteklaffene, hjertesvikt osv.

Venstre forkammer kan også vokse på grunn av atrieflimmer i seg selv. Ved atrieflimmer ser man ofte at det blir «betennelse» i forkammerveggen, og innvekst av mer bindevev enn vanlig. Dette kan være kroppens måte å forsøke å «hjelpe» forkammeret mot atrieflimmeren, men kan virke mot sin hensikt fordi den normale strukturen brytes ned, slik at forkammeret øker i størrelse av den grunn.

Når forkammeret utvider seg kan det forstyrre elektronikken i forkammerveggen som settes under strekk, billedlig sagt ved at «ledninger ryker og stikkontakter nappes ut».

Venstre forkammer vokser aldri så mye at det «sprekker», og stort forkammer i seg selv er ikke farlig.

Mange lurer på om atrieflimmer kan behandles med en pacemaker. En pacemaker er en liten impulsgenerator som legges under huden like under kravebenet, og kobles til hjertet med ledninger via blodårer inne i brystkassen.

Vanligvis brukes en pacemaker som «reservegenerator» hos pasienter der hjertets egenrytme er for langsom. Pacemakeren gir da elektriske impulser til hjertet med en frekvens som passer. Pacemakeren kan reagere på bevegelse slik at pulsen øker når man driver fysisk aktivitet.

De fleste med atrieflimmer har høyere puls enn normalt, og pacemaker er derfor lite nyttig for de aller fleste med atrieflimmer. Noen få pasienter med atrieflimmer har imidlertid for langsom egenrytme, og for disse kan pacemaker være et godt hjelpemiddel.

Hos pasienter med svært høy puls der man ikke får ned pulsen ved medisiner, eller der man har mislykkes med vanlig ablasjon mot atrieflimmer, velger man i sjeldne tilfeller å først legge en pacemaker, og deretter kappe av hjertets ledningssystem. Pasientene får da regelmessig puls styrt av pacemakeren, mens forkamrene fortsatt «flimrer» for seg selv. Mange pasienter opplever bedre livskvalitet etter slik behandling, men man anser det som en «siste utvei», fordi man kapper hjertets ledningssystem permanent, og derfor vanligvis blir helt avhengig av pacemakeren.