atrieflimmer.no

Tradisjonelt har man ved ablasjon av atrieflimmer brukt enten oppvarming (radiofrekvensablasjon) eller nedkjøling (cryoablasjon).

En helt ny metode er nå under utvikling, der man i stedet for oppvarming eller nedkjøling av forkammerveggen gir serier med korte «pulser» med et sterkt elektrisk felt til å skade vevet.

På denne måten kan en oppnå ønsket vevsskade uten oppvarming, og unngå skader på omkringliggende vev. Denne metoden kalles «Pulsed Field Ablation», og foreløpige resultater tyder på at denne metoden kan gi minst like gode resultater og færre komplikasjoner.

Det pågår nå en rekke forskningsprosjekter for å undersøke om de lovende resultatene så langt kan overføres til vanlig klinisk praksis.

Overlege og forsker Trygve Berge ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt forekomsten av «mikro-atrieflimmer» (kortvarige episoder med uregelmessig hjerterytme) hos eldre pasienter etter gjennomgått hjerteinfarkt. Disse episodene ble påvist ved egenregistrering av EKG (tommel-EKG). Mange pasienter hadde slike episoder, og det viste seg at de som hadde slike episoder hadde økt risiko for å bli innlagt i sykehus med hjertesvikt.

Undersøkelsen er en delstudie i den store OMega-3 fatty acids in Elderly patients with Myocardial Infarction (OMEMI)-studien. OMEMI-studien undersøkte effekten av omega-3 tilskudd hos eldre pasienter som hadde gjennomgått hjerteinfarkt sammenlignet med placebo. Man fant ingen gunstige effekter av omega-3-tilskudd, men faktisk økt risiko for å få atrieflimmer blant de som fikk omega-3 tilskudd. Man fant også økt forekomst av «mikro-atrieflimmer» hos de som fikk omega-3 tilskudd.

Omkring 5 % av de som ble undersøkt med egenregistrering av EKG hadde episoder med «mikro-atrieflimmer», og det viste seg at slike episoder var forbundet med økt risiko for å bli innlagt i sykehus med hjertesvikt. Korte episoder med uregelmessig hjerterytme kan derfor være et tidlig tegn på sviktende hjertefunksjon hos eldre pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Cardiology.

Hvilken betydning slike episoder har hos yngre pasienter uten hjerteinfarkt er ukjent. Normalt har man regnet dette som helt uskyldig, men videre forskning kan kanskje belyse dette nærmere.

Birkebeinere og andre sprekinger med atrieflimmer kan nå delta i et nytt og spennende forskningsprosjekt. Studien NEXAF Detraining har som mål å undersøke hvordan ulik treningsintensitet påvirker sykdomsforløpet hos idrettsutøvere med hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer.

Det er godt kjent at det er overhyppighet av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer hos personer som har drevet med hard utholdenhetstrening over mange år, men man har lite kunnskap om sykdomsforløp, sykdommens betydning og behandling av atrieflimmer hos denne gruppen. Etter at diagnosen atrieflimmer er stilt, har det vært vanlig å anbefale utøverne å redusere treningsintensiteten («detraining»). Dette er ofte ikke i tråd med hva utøverne selv ønsker og mange leger er i tvil om hvordan de skal håndtere råd og anbefalinger om trening hos denne gruppen atrieflimmer-pasienter. I NEXAF Detraining-studien undersøker man om redusert treningsintensitet i 16 uker kan redusere mengden atrieflimmer hos utholdenhetsutøvere med anfallsvis atrieflimmer.

Alle deltakerne får implantert en liten monitor under huden, som registrerer hjerterytmen kontinuerlig og kartlegger atrieflimmer gjennom hele studieperioden. Studiedeltakerne får utdelt treningsklokker for registrering av treningsintensitet. Alle deltakere undersøkes med ultralyd av hjertet, blodprøver og testing av kondisjon (maksimalt oksygenopptak) ved studiens start og slutt. Undersøkelsene utføres ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus utenfor Oslo eller ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet på www.nexaf.no/detraining. Dersom du ønsker å delta i studien, kan du ta kontakt med forskerne via et kontaktskjema på denne hjemmesiden.

Noen pasienter som har gjennomgått ablasjon mot atrieflimmer bemerker at de har fått høyere hvilepuls etterpå, ofte i størrelsesorden 10 slag pr. minutt. Det kan skyldes at ablasjonen har påvirket nervesentre bak venstre forkammer som er med på å regulere hjertefrekvensen.

Interessant nok viser det seg at de som opplever høyere hjertefrekvens etter ablasjon ofte har vellykket resultat i den forstand at atrieflimmeren er blitt borte eller mye bedre. Høyere hjertefrekvens etter ablasjonen kan derfor love godt for resultatet av ablasjonen.

Den høyere hjertefrekvensen kan være forbigående og normaliseres i løpet av noen måneder, men noen kan oppleve permanent forhøyet hvilepuls etter ablasjon. For pasienter som før ablasjonen har hatt svært lav hvilepuls kan dette være en fordel.

I svært sjeldne tilfeller kan hvilepulsen bli så høy etter ablasjon at det oppleves besværlig og gjør det nødvendig med medisinsk behandling.

Atrieflimmer starter vanligvis i hjertets venstre forkammer, og utløses ofte av uønskede elektriske impulser fra lungevenene, blodårene som fører blod fra lungene tilbake til hjertet. Det har lenge vært kjent at forstørret venstre forkammer disponerer for atrieflimmer, men det er begrenset kunnskap om hvorfor forkammeret vokser.

Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Forskerne viste at jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene.

Studien ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74% av deltagerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.

Forskerne fant altså klare sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer 24 år senere. Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde og økte på jo høyere blodtrykket var.

Disse funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene og selv ved et lett forhøyet blodtrykk. Det tyder også på at forhøyet blodtrykk i 40-årene kan disponere for atrieflimmer senere i livet.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Mange med atrieflimmer synes det er mest plagsomt når de legger seg for å sove, spesielt hvis de ligger på venstre side. Derfor er det mange med atrieflimmer som velger å ligge på høyre side.

Det er flere mulige forklaringer på at mange plages mer når de ligger på venstre side.

Hjertet er hos de aller fleste leiret mot venstre, og når man legger seg på venstre side vil hjertet legge seg an mot brystveggen på venstre side. Da vil en ofte merke hjerteslagene tydeligere.

En annen mulig forklaring er at man kan få litt «strekk» på venstre forkammer når man legger seg på venstre side, som gjør at man lettere får atrieflimmer.

Norske forskere har undersøkt forekomst av hjerterytmeforstyrrelser etter gjennomgått Covid-19 sykdom. 204 pasienter som hadde vært innlagt i sykehus med Covid-19 ble undersøkt med 24-timers EKG tre måneder etter at de var innlagt i sykehuset.

Målingene viste at 27 % av pasientene hadde hjerterytmeforstyrrelser, hovedsakelig i form av unormalt mange ekstraslag fra hovedkamrene, til dels i korte løp. De fant atrieflimmer hos kun 4 % av pasientene, og det viste seg at alle disse hadde hatt atrieflimmer også før de fikk Covid-19.

Man forventet at mange pasienter ville få atrieflimmer i kjølvannet av Covid-19, men denne studien taler altså ikke for det.

Artikkelen er fritt tilgjengelig i Journal of the American Heart Association.

I en fersk rapport fra Australia og New Zealand publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association gjennomgås komplikasjoner etter ablasjon mot atrieflimmer.

Blant mer enn 25 000 pasienter som hadde gjennomgått ablasjon fordelt på totalt 67 forskjellige sykehus, opplevde 5.5 % en eller annen form for komplikasjon under behandlingen eller i løpet av de første 30 dager etterpå. Det betyr at man totalt sett så komplikasjoner ved 1 av 18 ablasjoner. Eller sagt på en annen måte: 17 av 18 ablasjoner forløp komplikasjonsfritt.

Den desidert vanligste komplikasjonen var blødninger, som forekom i 3.3 % av ablasjonene (1 av 30 ablasjoner), og de aller fleste av disse skjedde mens pasientene var på sykehuset. Dette skyldes i hovedsak at alle pasienter som skal gjennomgå ablasjon mot atrieflimmer må være blodfortynnet, og det blir lett blødninger, særlig der man stikker inn i blodårene i lysken.

Nest vanligste komplikasjon var væskeøkning i hjerteposen, som forekom etter 0.74 % av ablasjonene (1 av 135 ablasjoner). Drøyt halvparten av disse krevde at man tappet væske fra hjerteposen. Infeksjoner forekom i 0.44 % av ablasjonene, det vil si 1 infeksjon pr. 227 ablasjoner.

Hjerneslag forekom i 0.24 %, det vil si et hjerneslag pr. 416 ablasjoner. Dødsfall forekom i 0.08 % av ablasjonene, det vil si ett dødsfall pr. 1250 ablasjoner.

Eldre pasienter og pasienter med andre sykdommer i tillegg var mer utsatt for komplikasjoner. Det var også en tendens til at kvinner lettere fikk komplikasjoner enn menn.

Det var forskjeller i komplikasjonsfrekvens sykehusene i mellom, slik at forekomst av komplikasjoner varierte mellom ca. 3 og 10 %. Man fant ingen direkte sammenheng mellom hvor mange ablasjoner hvert sykehus gjennomførte pr. år og komplikasjonsfrekvens – kanskje litt overraskende.

Hele artikkelen er fritt tilgjengelig her.

Som tidligere omtalt på atrieflimmer.no tyder flere forskningsprosjekter på at Omega-3 tilskudd kan gi økt risiko for atrieflimmer. Dette har vært et uventet funn, og forskere verden over lurer på hvorfor dette skjer.

I en fersk vitenskapelig artikkel presenteres nye funn fra den store OMEMI-studien, der man inkluderte pasienter i alderen 70-82 år som nylig hadde gjennomgått hjerteinfarkt. Halvparten av pasientene fikk Omega-3 tilskudd, mens den andre halvparten fikk placebo.

I en etter-analyse av denne studien fant forskerne at de pasientene som hadde størst økning i kroppens nivå av Omega-3 fettsyren eicosapentaensyre (forkortet EPA) hadde størst risiko for å få atrieflimmer, men til gjengjeld hadde de litt lavere risiko for å få nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Dette tyder på at Omega-3 tilskudd kan ha både positive og negative effekter, men det er altså flere og flere holdepunkter for at Omega-3 tilskudd kan gi økt risiko for atrieflimmer.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Internal Medicine.

Atrieflimmer er vanligere hos menn enn hos kvinner i alle alderstrinn, og i Norge fant man i 2014 at 81 000 (4 %) av alle voksne menn og 55 000 (2.7 %) av alle voksne kvinner hadde atrieflimmer.

Flere forhold kan bidra til at atrieflimmer er sjeldnere hos kvinner, blant annet hormonelle forhold og forskjeller i hjertets elektriske egenskaper. Kvinner har også mindre kroppstørrelse enn menn, med tilsvarende mindre hjerte, og dette kan gjøre kvinner mindre utsatt for atrieflimmer. Store mennesker med dertil hørende store hjerter får lettere atrieflimmer, og man antar at dette har særlig sammenheng med størrelsen på hjertets venstre forkammer.

Selv om det er færre kvinner med atrieflimmer, har kvinner med atrieflimmer ofte mer plagsomme eller atypiske symptomer, dårligere livskvalitet og flere komplikasjoner til atrieflimmer enn menn har.

Likevel viser det seg at menn i større grad får tilbud om avansert rytmekontrollerende behandling, blant annet med elektrokonvertering og ablasjon. Kvinner får oftere «enklere» frekvenskontrollerende behandling. Lignende kjønnsforskjeller finnes også for andre hjertesykdommer.

Atrieflimmer er til en viss grad arvelig, og det viser seg at man har større risiko for å få atrieflimmer hvis mor har atrieflimmer enn hvis far har atrieflimmer.