Blodtrykket påvirker størrelsen på hjertets venstre forkammer

Lege og PhD stipendiat Peter Selmer Rønningen

Atrieflimmer starter vanligvis i hjertets venstre forkammer, og utløses ofte av uønskede elektriske impulser fra lungevenene, blodårene som fører blod fra lungene tilbake til hjertet. Det har lenge vært kjent at forstørret venstre forkammer disponerer for atrieflimmer, men det er begrenset kunnskap om hvorfor forkammeret vokser.

Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Forskerne viste at jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene.

Studien ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74% av deltagerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.

Forskerne fant altså klare sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer 24 år senere. Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde og økte på jo høyere blodtrykket var.

Disse funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene og selv ved et lett forhøyet blodtrykk. Det tyder også på at forhøyet blodtrykk i 40-årene kan disponere for atrieflimmer senere i livet.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Er det best å sove på høyre eller venstre side når en har atrieflimmer?

Mange med atrieflimmer synes det er mest plagsomt når de legger seg for å sove, spesielt hvis de ligger på venstre side. Derfor er det mange med atrieflimmer som velger å ligge på høyre side.

Det er flere mulige forklaringer på at mange plages mer når de ligger på venstre side.

Hjertet er hos de aller fleste leiret mot venstre, og når man legger seg på venstre side vil hjertet legge seg an mot brystveggen på venstre side. Da vil en ofte merke hjerteslagene tydeligere.

En annen mulig forklaring er at man kan få litt «strekk» på venstre forkammer når man legger seg på venstre side, som gjør at man lettere får atrieflimmer.

Hjerterytmeforstyrrelser etter Covid-19

Norske forskere har undersøkt forekomst av hjerterytmeforstyrrelser etter gjennomgått Covid-19 sykdom. 204 pasienter som hadde vært innlagt i sykehus med Covid-19 ble undersøkt med 24-timers EKG tre måneder etter at de var innlagt i sykehuset.

Målingene viste at 27 % av pasientene hadde hjerterytmeforstyrrelser, hovedsakelig i form av unormalt mange ekstraslag fra hovedkamrene, til dels i korte løp. De fant atrieflimmer hos kun 4 % av pasientene, og det viste seg at alle disse hadde hatt atrieflimmer også før de fikk Covid-19.

Man forventet at mange pasienter ville få atrieflimmer i kjølvannet av Covid-19, men denne studien taler altså ikke for det.

Artikkelen er fritt tilgjengelig i Journal of the American Heart Association.

Komplikasjoner etter ablasjon mot atrieflimmer

I en fersk rapport fra Australia og New Zealand publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association gjennomgås komplikasjoner etter ablasjon mot atrieflimmer.

Blant mer enn 25 000 pasienter som hadde gjennomgått ablasjon fordelt på totalt 67 forskjellige sykehus, opplevde 5.5 % en eller annen form for komplikasjon under behandlingen eller i løpet av de første 30 dager etterpå. Det betyr at man totalt sett så komplikasjoner ved 1 av 18 ablasjoner. Eller sagt på en annen måte: 17 av 18 ablasjoner forløp komplikasjonsfritt.

Den desidert vanligste komplikasjonen var blødninger, som forekom i 3.3 % av ablasjonene (1 av 30 ablasjoner), og de aller fleste av disse skjedde mens pasientene var på sykehuset. Dette skyldes i hovedsak at alle pasienter som skal gjennomgå ablasjon mot atrieflimmer må være blodfortynnet, og det blir lett blødninger, særlig der man stikker inn i blodårene i lysken.

Nest vanligste komplikasjon var væskeøkning i hjerteposen, som forekom etter 0.74 % av ablasjonene (1 av 135 ablasjoner). Drøyt halvparten av disse krevde at man tappet væske fra hjerteposen. Infeksjoner forekom i 0.44 % av ablasjonene, det vil si 1 infeksjon pr. 227 ablasjoner.

Hjerneslag forekom i 0.24 %, det vil si et hjerneslag pr. 416 ablasjoner. Dødsfall forekom i 0.08 % av ablasjonene, det vil si ett dødsfall pr. 1250 ablasjoner.

Eldre pasienter og pasienter med andre sykdommer i tillegg var mer utsatt for komplikasjoner. Det var også en tendens til at kvinner lettere fikk komplikasjoner enn menn.

Det var forskjeller i komplikasjonsfrekvens sykehusene i mellom, slik at forekomst av komplikasjoner varierte mellom ca. 3 og 10 %. Man fant ingen direkte sammenheng mellom hvor mange ablasjoner hvert sykehus gjennomførte pr. år og komplikasjonsfrekvens – kanskje litt overraskende.

Hele artikkelen er fritt tilgjengelig her.

Mer om Omega-3 tilskudd og økt risiko for atrieflimmer

Som tidligere omtalt på atrieflimmer.no tyder flere forskningsprosjekter på at Omega-3 tilskudd kan gi økt risiko for atrieflimmer. Dette har vært et uventet funn, og forskere verden over lurer på hvorfor dette skjer.

I en fersk vitenskapelig artikkel presenteres nye funn fra den store OMEMI-studien, der man inkluderte pasienter i alderen 70-82 år som nylig hadde gjennomgått hjerteinfarkt. Halvparten av pasientene fikk Omega-3 tilskudd, mens den andre halvparten fikk placebo.

I en etter-analyse av denne studien fant forskerne at de pasientene som hadde størst økning i kroppens nivå av Omega-3 fettsyren eicosapentaensyre (forkortet EPA) hadde størst risiko for å få atrieflimmer, men til gjengjeld hadde de litt lavere risiko for å få nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Dette tyder på at Omega-3 tilskudd kan ha både positive og negative effekter, men det er altså flere og flere holdepunkter for at Omega-3 tilskudd kan gi økt risiko for atrieflimmer.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Internal Medicine.

Kjønnsforskjeller ved atrieflimmer

Atrieflimmer er vanligere hos menn enn hos kvinner i alle alderstrinn, og i Norge fant man i 2014 at 81 000 (4 %) av alle voksne menn og 55 000 (2.7 %) av alle voksne kvinner hadde atrieflimmer.

Flere forhold kan bidra til at atrieflimmer er sjeldnere hos kvinner, blant annet hormonelle forhold og forskjeller i hjertets elektriske egenskaper. Kvinner har også mindre kroppstørrelse enn menn, med tilsvarende mindre hjerte, og dette kan gjøre kvinner mindre utsatt for atrieflimmer. Store mennesker med dertil hørende store hjerter får lettere atrieflimmer, og man antar at dette har særlig sammenheng med størrelsen på hjertets venstre forkammer.

Selv om det er færre kvinner med atrieflimmer, har kvinner med atrieflimmer ofte mer plagsomme eller atypiske symptomer, dårligere livskvalitet og flere komplikasjoner til atrieflimmer enn menn har.

Likevel viser det seg at menn i større grad får tilbud om avansert rytmekontrollerende behandling, blant annet med elektrokonvertering og ablasjon. Kvinner får oftere «enklere» frekvenskontrollerende behandling. Lignende kjønnsforskjeller finnes også for andre hjertesykdommer.

Atrieflimmer er til en viss grad arvelig, og det viser seg at man har større risiko for å få atrieflimmer hvis mor har atrieflimmer enn hvis far har atrieflimmer.

Ny forskning på arvelighet og trening ved atrieflimmer

Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus gjennomfører en rekke forskningsprosjekter om atrieflimmer i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Et av disse, Genetics in Atrial Fibrillation (GENAF), inviterer personer fra hele landet som har fått påvist atrieflimmer før fylte 50 år til en studie av arvefaktorer som kan ha betydning for utvikling av atrieflimmer. Du finner mer informasjon på prosjektets hjemmeside genaf.no.

I disse dager starter tre forskningsprosjekter i The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative (NEXAF). Disse prosjektene undersøker sammenhengen mellom trening og atrieflimmer med forskjellig tilnærming. Mer informasjon på hjemmesiden nexaf.no.

Resultater fra den danske LOOP-studien er publisert

En implanterbar loop-recorder (ILR) legges inn under huden via et lite snitt, og kan ligge der i flere år.

ILR er en liten elektronisk «datachip» som legges under huden over hjertet, og registrerer hjerterytmen kontinuerlig i opptil 3 år. ILR’en gir varsel til legen hvis det registreres atrieflimmer.

Resultatene fra den store «LOOP-studien» i Danmark ble presentert på den europeiske hjertekongressen 29. august 2021. I denne studien undersøkte man om bruk av en «implanterbar looprecorder», forkortet «ILR», kunne avdekke atrieflimmer tidligere enn med ordinære metoder, og derved forhindre hjerneslag.

I LOOP-studien fikk 1501 personer over 70 års alder tilbud om en slik ILR, mens 4503 personer ble fulgt opp som kontrollgruppe uten ILR. Atrieflimmer ble påvist hos så mange som 32 % av dem som hadde ILR, mens det i kontrollgruppen ble påvist atrieflimmer med «vanlige» metoder hos 12 %.

Det var altså nesten 3 ganger så mange som fikk avdekket atrieflimmer blant de som fikk en ILR. De som fikk påvist atrieflimmer ble anbefalt blodfortynnende medisin, og de aller fleste som fikk anbefalt dette fulgte anbefalingen.

Det ble litt færre hjerneslag i den gruppen som fikk ILR enn i kontrollgruppen, men forskjellen var så liten at forskerne selv stiller et spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å lete etter atrieflimmer på denne måten, og om det er riktig å gi blodfortynnende medisin til alle personer som får påvist atrieflimmer med ILR.

Hovedresultatene av LOOP-studien er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet. Det vil komme flere detaljer etter hvert, blant annet om det er spesielle grupper av personer som kan ha nytte av ILR for å avdekke atrieflimmer.

Atrieflimmer etter svelging av iskaldt vann

Forskere fra Pisa i Italia publiserte nylig sykehistorien til en 35-årig triatlon-utøver som ofte fikk atrieflimmer hvis han drakk iskaldt vann umiddelbart etter trening. Lignende tilfeller forekommer også i Norge.

Det spesielle med triatlon-utøveren var at kun han fikk slike episoder etter hard fysisk aktivitet, og kun hvis han drakk iskaldt vann, ikke hvis han drakk temperert vann.

Det kan være nervereflekser i det autonome (ubevisste) nervesystemet som stimulerer til atrieflimmer i slike tilfeller, og kroppen kan være ekstra følsom for dette etter fysiske anstrengelser. Det kan også være rent mekaniske årsaker knyttet til svelgingen, fordi spiserøret ligger rett bak venstre forkammer i hjertet.

Behandlingen hos dem som opplever dette er enkel: Dropp inntak av iskaldt drikke etter fysiske anstrengelser.

Artikkelen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Case Reports.

Årstidene og atrieflimmer

Det går endelig mot sommer, sol og varme, og da blir det vanligvis færre innleggelser i sykehus med atrieflimmer.

Flere forskningsprosjekter har vist at det legges inn flere pasienter på sykehus med atrieflimmer om vinteren enn på sommeren. Antallet innleggelser med atrieflimmer stiger når temperaturen ute faller, og synker tilsvarende når temperaturen stiger.

Man vet ikke sikkert hvorfor dette skjer, men det spekuleres i om hormonelle endringer eller dårligere sirkulasjon i kroppen på grunn av kulde kan være bidragende faktorer.