Norske forskere har frembragt viktige nye data om blodfortynnende behandling og risiko for hjerneslag ved atrieflimmer. Resultatene ble nylig publisert i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Heart Journal.
De fleste pasienter med atrieflimmer bør bruke blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag, men det er en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter med moderat risiko for hjerneslag.
For å vurdere risiko for hjerneslag bruker leger verden over et skåringssystem som kalles CHA2DS2-VASc score. Pasientene gis da poeng for følgende tilleggsrisikofaktorer:
- Hjertesvikt – 1 poeng
- Høyt blodtrykk – 1 poeng
- Alder ≥75 år – 2 poeng
- Diabetes – 1 poeng
- Hjerneslag – 2 poeng
- Koronarsykdom eller annen karsykdom – 1 poeng
- Alder 65-74 år – 1 poeng
- Hunkjønn – 1 poeng
Summen av poeng avgjør om legen vil råde pasientene til å bruke blodfortynnende behandling.
Det er allment akseptert at menn med 0 poeng og kvinner med 1 poeng har lav risiko for hjerneslag og ikke trenger blodfortynnende behandling (med unntak av hvis de skal gjennomgå elektrokonvertering eller ablasjon, da må alle ha blodfortynnende behandling en periode før og etter prosedyren).
Menn med 2 eller flere poeng og kvinner med 3 poeng eller mer har høy risiko for hjerneslag og bør tilbys blodfortynnende behandling.
Det har lenge være usikkerhet om pasienter med moderat risiko for hjerneslag (menn med 1 poeng og kvinner med 2 poeng) bør anbefales blodfortynnende behandling, og av den grunn overlates denne avgjørelsen til lege og pasient i fellesskap, der en tar vesentlig hensyn til pasientens preferanser.
Lege og forsker Mariam Anjum og medarbeidere ved Bærum sykehus har sammen med forskere på Folkehelseinstituttet (FHI) analysert registerdata med personer med atrieflimmer fra hele Norge, og vurdert alle kvinner med 2 poeng og menn med 1 poeng. Dette kan eksempelvis være ellers friske 68-åringer, eller 55-åringer med høyt blodtrykk. Man undersøkte der hvordan det gikk med pasientene over tid, og sammenlignet pasienter som hadde fått blodfortynnende behandling med pasienter som ikke hadde fått blodfortynnende behandling.
Det viste seg at pasientene som hadde fått blodfortynnende behandling hadde 53% lavere risiko for hjerneslag enn pasienter som ikke fikk slik behandling. Det var litt flere blødninger blant dem som fikk blodfortynnende behandling, men blødningsrisikoen var generelt lav også blant de som fikk blodfortynnende behandling.
Funnene taler for at flere pasienter med atrieflimmer og moderat risiko for hjerneslag bør tilbys blodfortynnende behandling.
atrieflimmer.no 