Vår eldste hjertemedisin digoxin finnes blant annet i planten Digitalis Purpurea (lilla revebjelle) og har vært brukt til medisinsk behandling i mer enn 200 år.
Ved atrieflimmer brukes digoxin av og til for å redusere hjertefrekvensen hos pasienter som har atrieflimmer hele tiden (permanent atrieflimmer).
I høye doser kan digoxin være farlig, og digoxin har i enkelte tilfelle vært brukt til drap. Dette har medført at man i mange år har vært forsiktig med å bruke digoxin, og man har stort sett brukt digoxin som andrevalg hvis ikke man kommer til målet med betablokker eller kalsiumblokker. Man har da som regel brukt digoxin i lav dose i tillegg til enten betablokker eller kalsiumblokker for å forsterke effekten av disse.
I de nyeste europeiske retningslinjene for behandling av atrieflimmer er imidlertid digoxin «forfremmet» til å være et førstevalg på linje med betablokkere og kalsiumblokkere til å redusere hjertefrekvensen ved atrieflimmer. Bakgrunnen er blant annet at forskningsstudien «RATE-AF» viste at digoxin hadde like god effekt på hjertefrekvensen, større bedring av funksjonsnivå, færre bivirkninger og lavere nivåer av hjertets stresshormon NT-proBNP sammen lignet med betablokkeren bisoprolol.
I motsetning til for betablokker må man imidlertid måle konsentrasjonen av digoxin i blodet med jevne mellomrom, slik at man er sikker på at man ikke blir overdosert. Bruk av digoxin krever derfor en tettere oppfølging enn betablokker.
For å delta i «RATE-AF» studien var det ikke tilstrekkelig bare å ha atrieflimmer, man måtte også ha en viss grad av tungpustethet. Det kan derfor være at digoxin er mest nyttig hos pasienter som blir tungpustne av sin atrieflimmer.
atrieflimmer.no 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.