Høyt stoffskifte kan forårsake atrieflimmer

Høyt stoffskifte betyr at skjoldbruskjertelen på halsen produserer for mye stoffskiftehormon (tyroksin). Ved høyt stoffskifte kan man få mange forskjellige symptomer, slik som indre uro, svetting, vekttap, diare, skjelvinger og hjertebank. Mange med høyt stoffskifte får også atrieflimmer.

Diagnosen høyt stoffskifte stilles enkelt ved en blodprøve, og tilstanden kan som regel behandles effektivt med medisiner som reduserer produksjonen av stoffskiftehormon. Av og til er det imidlertid nødvendig med radioaktiv bestråling eller operasjon av skjoldbruskkjertelen.

Alle som får påvist atrieflimmer bør ta blodprøver for å måle stoffskiftet. Hvis det er høyt stoffskifte som er årsak til atrieflimmer er det ofte nesten umulig å få bort atrieflimmeren før stoffskiftet er behandlet og normalisert.

Mange med høyt stoffskifte får betablokkere for å lindre symptomene inntil stoffskiftet er normalisert, og disse medisinene har også en gunstig effekt på atrieflimmer.

Atrieflimmer og trening

Til tross for at svært mange har atrieflimmer, er det mangel på anbefalinger for fysisk aktivitet og trening hos personer med atrieflimmer, inkludert idrettsutøvere som har atrieflimmer.

Forsker Marius Myrstad ved Bærum sykehus og medforfattere har nylig skrevet en oversiktsartikkel om hva som finnes av forskning på dette temaet. De fant følgende:

  • Observasjonsdata tyder på at regelmessig trening er forbundet med økt levetid hos pasienter med atrieflimmer.
  • 12 ukers systematisk trening kan redusere mengden av atrieflimmer og forbedre fysisk kapasitet med 10-16% hos pasienter med anfallsvis eller vedvarende atrieflimmer.
  • Trening kan forbedre fysisk kapasitet med 15-41% hos pasienter med permanent atrieflimmer.
  • Trening kan også forbedre livskvaliteten hos pasienter med atrieflimmer.
  • Ingen studier har undersøkt effekten av trening hos idrettsutøvere med atrieflimmer.

Selv om det er gjort lite forskning på feltet, konkluderer forskerne med at personer med atrieflimmer som hovedregel bør drive regelmessig fysisk aktivitet, etter at man har vært undersøkt hos spesialist med tanke på underliggende hjertesykdom.

Det finnes for lite forskningsdata til at man kan gi generelle råd om hvordan idrettsutøvere med atrieflimmer skal trene.

Har du kronisk atrieflimmer?

Det er fortsatt behov for nye deltagere i forskningsprosjektet RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II) som pågår ved Bærum sykehus.

I prosjektet undersøker forskerne effekten av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer. Deltagerne får undersøkt blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Prosjektet er også omtalt i Asker og Bærums Budstikke.

Interesserte kan også kontakte forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.160627-rataf-ii-sykling-justert-crop-1920

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Mange med atrieflimmer i Akershus

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 deltar totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke født i 1950. Deltagerne i undersøkelsen var mellom 63 og 65 år da de ble undersøkt første gang, og det viste seg at 121 av 1899 menn hadde atrieflimmer (6.4 %), mens 44 av 1807 kvinner hadde atrieflimmer (2.4 %). Det er høyere forekomst enn tidligere påvist i tilsvarende undersøkelser.

Trygve Berge liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Resultatene ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus har skrevet artikkelen sammen med medarbeidere på Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

Mer om artikkelen og Akershus hjerteundersøkelse 1950 på prosjektets hjemmeside ace1950.no.

Mer enn 100 gener forbundet med atrieflimmer

En rekke forskere fra hele verden har samarbeidet om å undersøke hvilke gener som har betydning for atrieflimmer i den hittil største Genome-Wide Association Study (GWAS). I denne studien har man sammenlignet genene hos personer med og uten atrieflimmer, og beskrevet hvor det er forskjeller.

Resultatene fra studien ble publisert i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics mandag 11. juni, og beskriver 97 gener som er forbundet med atrieflimmer. Totalt er det nå beskrevet mer enn 100 gener som er forbundet med atrieflimmer.

Omkring 100 deltagere i forskningsprosjektet Genetics in Atrial Fibrillation (GENAF) som gjennomføres ved Bærum sykehus har avgitt arvemateriale som inngår i den store internasjonale GWAS-studien. Forskerne Ingrid E. Christophersen og Arnljot Tveit ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er medforfattere av artikkelen i Nature Genetics.

Funnene understreker at atrieflimmer har en betydelig arvelig komponent, og de forskjellige genenes rolle kan gi nye hint om hvilke mekanismer som leder til atrieflimmer.

Ingen sikker effekt av ablasjon på overlevelse og risiko for hjerneslag

Mange hadde håpet at det store forskningsprosjektet CABANA («Catheter Ablation vs Anti-arrhythmic Drug Therapy for Atrial Fibrillation Trial») skulle vise at ablasjon mot atrieflimmer kunne øke overlevelse og redusere risikoen for hjerneslag sammenlignet med medisinsk behandling.

I forskningsprosjektet CABANA har man undersøkt effekten av ablasjon på risiko for død, hjerneslag, alvorlige blødninger og hjertestans sammenlignet med medisinsk behandling av atrieflimmer. De første resultatene fra prosjektet ble lagt fram på kongressen Heart Rhythm Society i Boston, USA, 10. mai.

Totalt 2.204 pasienter med atrieflimmer ble fordelt tilfeldig til ablasjon eller medisinsk behandling. Etter ca. 4 års oppfølging fant man ingen forskjell mellom gruppene når det gjelder risiko for død, hjerneslag, alvorlige blødninger og hjertestans. Det gikk imidlertid lengre tid til atrieflimmeren kom tilbake hos pasientene som gjennomgikk ablasjon enn hos de som fikk medisinsk behandling alene.

Når forskerne analyserte resultatene nærmere, så det ut til at pasienter under 65 år hadde best effekt av ablasjon sammenlignet med medisiner, mens det var usikkert om pasienter over 75 år hadde effekt.

Resultatene fra prosjektet er foreløpig bare publisert som et sammendrag på Heart Rhythm Society kongressen, og flere resultater vil komme når resultatene publiseres i sin helhet i form av en vitenskapelig artikkel.

 

Blodfortynnende medisin og operasjoner

Når man bruker blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer er det viktig at man ikke tar for lang pause i medisineringen i forbindelse med operasjoner.

Overlege Marius Myrstad ved Bærum sykehus har nylig skrevet en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening der han forteller om to pasienter som har fått hjerneslag i forbindelse med pause i den blodfortynnende behandlingen.

Råd om hvordan blodfortynnende medisin bør brukes i forbindelse med operasjoner finner du her.