Har du kronisk atrieflimmer?

Det er fortsatt behov for nye deltagere i forskningsprosjektet RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II) som pågår ved Bærum sykehus.

I prosjektet undersøker forskerne effekten av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer. Deltagerne får undersøkt blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Prosjektet er også omtalt i Asker og Bærums Budstikke.

Interesserte kan også kontakte forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.160627-rataf-ii-sykling-justert-crop-1920

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Mange med atrieflimmer i Akershus

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 deltar totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke født i 1950. Deltagerne i undersøkelsen var mellom 63 og 65 år da de ble undersøkt første gang, og det viste seg at 121 av 1899 menn hadde atrieflimmer (6.4 %), mens 44 av 1807 kvinner hadde atrieflimmer (2.4 %). Det er høyere forekomst enn tidligere påvist i tilsvarende undersøkelser.

Trygve Berge liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Resultatene ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus har skrevet artikkelen sammen med medarbeidere på Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

Mer om artikkelen og Akershus hjerteundersøkelse 1950 på prosjektets hjemmeside ace1950.no.

Mer enn 100 gener forbundet med atrieflimmer

En rekke forskere fra hele verden har samarbeidet om å undersøke hvilke gener som har betydning for atrieflimmer i den hittil største Genome-Wide Association Study (GWAS). I denne studien har man sammenlignet genene hos personer med og uten atrieflimmer, og beskrevet hvor det er forskjeller.

Resultatene fra studien ble publisert i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics mandag 11. juni, og beskriver 97 gener som er forbundet med atrieflimmer. Totalt er det nå beskrevet mer enn 100 gener som er forbundet med atrieflimmer.

Omkring 100 deltagere i forskningsprosjektet Genetics in Atrial Fibrillation (GENAF) som gjennomføres ved Bærum sykehus har avgitt arvemateriale som inngår i den store internasjonale GWAS-studien. Forskerne Ingrid E. Christophersen og Arnljot Tveit ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er medforfattere av artikkelen i Nature Genetics.

Funnene understreker at atrieflimmer har en betydelig arvelig komponent, og de forskjellige genenes rolle kan gi nye hint om hvilke mekanismer som leder til atrieflimmer.

Ingen sikker effekt av ablasjon på overlevelse og risiko for hjerneslag

Mange hadde håpet at det store forskningsprosjektet CABANA («Catheter Ablation vs Anti-arrhythmic Drug Therapy for Atrial Fibrillation Trial») skulle vise at ablasjon mot atrieflimmer kunne øke overlevelse og redusere risikoen for hjerneslag sammenlignet med medisinsk behandling.

I forskningsprosjektet CABANA har man undersøkt effekten av ablasjon på risiko for død, hjerneslag, alvorlige blødninger og hjertestans sammenlignet med medisinsk behandling av atrieflimmer. De første resultatene fra prosjektet ble lagt fram på kongressen Heart Rhythm Society i Boston, USA, 10. mai.

Totalt 2.204 pasienter med atrieflimmer ble fordelt tilfeldig til ablasjon eller medisinsk behandling. Etter ca. 4 års oppfølging fant man ingen forskjell mellom gruppene når det gjelder risiko for død, hjerneslag, alvorlige blødninger og hjertestans. Det gikk imidlertid lengre tid til atrieflimmeren kom tilbake hos pasientene som gjennomgikk ablasjon enn hos de som fikk medisinsk behandling alene.

Når forskerne analyserte resultatene nærmere, så det ut til at pasienter under 65 år hadde best effekt av ablasjon sammenlignet med medisiner, mens det var usikkert om pasienter over 75 år hadde effekt.

Resultatene fra prosjektet er foreløpig bare publisert som et sammendrag på Heart Rhythm Society kongressen, og flere resultater vil komme når resultatene publiseres i sin helhet i form av en vitenskapelig artikkel.

 

Blodfortynnende medisin og operasjoner

Når man bruker blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer er det viktig at man ikke tar for lang pause i medisineringen i forbindelse med operasjoner.

Overlege Marius Myrstad ved Bærum sykehus har nylig skrevet en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening der han forteller om to pasienter som har fått hjerneslag i forbindelse med pause i den blodfortynnende behandlingen.

Råd om hvordan blodfortynnende medisin bør brukes i forbindelse med operasjoner finner du her.

Reduseres risikoen for hjerneslag hvis man får tilbake normal hjerterytme?

En skulle tro at pasienter med atrieflimmer som får tilbake normal hjerterytme, for eksempel etter elektrokonvertering eller ablasjon, reduserer risikoen for hjerneslag.

Lege og doktorgradsstipendiat Anja Wiedswang Horjen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, har undersøkt levringsfaktorer i blodet hos pasienter med atrieflimmer og sammenlignet med personer uten atrieflimmer.

Pasienter med atrieflimmer hadde, som forventet, høyere nivåer av levringsfaktorer enn personer med normal hjerterytme.

Litt overraskende fant Horjen at pasienter som var vellykket elektrokonvertert og beholdt normal hjerterytme etterpå, fortsatt etter 6 måneder hadde forhøyede nivåer av levringsfaktorer. Nivåene av levringsfaktorene var faktisk helt uendret, selv om pasientene hadde hatt normal hjerterytme i 6 måneder.

Dette tyder på at risikoen for hjerneslag kan være forhøyet, selv om man lykkes i få tilbake normal hjerterytme. Mange pasienter får derfor råd om å fortsette med blodfortynnende behandling, selv om man har fått tilbake normal hjerterytme etter elektrokonvertering eller ablasjon.

Resultatene av forskningsarbeidet er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Thrombosis Journal.