Medisiner mot atrieflimmer: Digoxin

Digitalis 1155 crop 5
Digitalis Purpurea (lilla revebjelle)

Digoxin finnes blant annet i planten Digitalis Purpurea (lilla revebjelle) og har vært brukt til medisinsk behandling i mer enn 200 år. Digoxin er derfor vår eldste hjertemedisin.

Ved atrieflimmer brukes digoxin av og til for å redusere hjertefrekvensen hos pasienter som har atrieflimmer hele tiden (permanent atrieflimmer).

Vanligvis vil man hos slike pasienter først forsøke en betablokker eller kalsiumblokker. Hvis ikke dette er tilstrekkelig, kan man gi digoxin i tillegg. Digoxin og den andre medisinen vil da forsterke hverandre og gi bedre effekt.

Man bruker vanligvis ikke digoxin til pasienter som bare har atrieflimmer av og til (anfallsvis atrieflimmer).

I høye doser kan digoxin være farlig, og digoxin har i enkelte tilfelle vært brukt til drap. Dette har medført at man i mange år har vært forsiktig med å bruke digoxin.

Ved atrieflimmer har det vist seg at svært lave doser digoxin kan være tilstrekkelig til å gi meget god frekvensdempende effekt sammen med betablokker eller kalsiumblokker, og det er dette prinsipp man følger nå. For å være på den sikre siden måler man mengden av digoxin i blodet med jevne mellomrom.

Flere forhold kan påvirke omsetningen av digoxin i kroppen, for eksempel nyrefunksjonen og bruk av enkelte andre medisiner. Dette må derfor tas hensyn til når man velger dose.

I de lave doser man bruker ved atrieflimmer er det sjelden bivirkninger, men noen opplever hodepine, tretthet, kvalme, oppkast, magesmerter, diaré eller manglende appetitt.

Hvis man opplever endret fargesyn eller nye hjerterytmeforstyrrelser, kan det være tegn på at mengden av digoxin i blodet er for høyt. Man bør da i samråd med lege vurdere pause i behandlingen inntil man får målt mengden av digoxin i blodet.