Medisiner mot atrieflimmer

Selv om noen lever godt med sin atrieflimmer helt uten medisiner, trenger de fleste med atrieflimmer medisiner, enten i form av blodfortynnende medisiner, eller medisiner for å redusere plagene av hjerterytmeforstyrrelsen. De fleste trenger både blodfortynnende og medisiner for selve hjerterytmeforstyrrelsen.

Det finnes forskjellige «behandlingsstrategier» som legen sammen med pasienten må ta stilling til.

Ved en «rytmekontroll»-strategi vil en forsøke å holde atrieflimmeren borte, og da forsøker en først livsstilsendringer og evt. forebyggende medisiner. Bruk av elektrokonvertering og ablasjon er også ofte ledd i en «rytmekontroll strategi».

En «frekvenskontroll» strategi brukes der pasientene har lite plager, eller der en ikke lenger klarer å holde atrieflimmeren borte. Ved en slik strategi er hovedpoenget å holde hjertefrekvensen innenfor akseptable rammer.

For begge behandlingsstrategier bruker vi forskjellige medisiner, og i de nærmeste ukene vil vi omtale de forskjellige medisinene som brukes, med deres virkninger og bivirkninger, og forsiktighetsregler ved bruk av de forskjellige medisinene.

Blodfortynnende behandling ved atrieflimmer

Ved atrieflimmer vil ikke hjertets forkamre lenger trekke seg sammen regelmessig, og det gjør at blodet lettere kan levre seg og lage blodpropper. En blodpropp som dannes i venstre forkammer kan løsne og følge blodstrømmen til hodet, og på den måten lage et hjerneslag.

Det forekommer også at det dannes blodpropper i høyre forkammer, og disse vil i så fall kunne løsne og følge blodstrømmet til lungene (lungeemboli). Blodårene i lungene har et effektivt innebygd system som kan løse opp små blodpropper, så det er sjelden at blodpropp til lungene utgjør et problem ved atrieflimmer.

Blodfortynnende behandling vil forebygge blodproppdannelse i begge forkamre, men gis først og fremst for å hindre hjerneslag. Du kan lese mer om blodfortynnende behandling ved atrieflimmer her.

Ablasjon mot atrieflimmer

190518 AblasjonVed ablasjon mot atrieflimmer legges ledninger inn i en blodåre i lysken, og føres opp til hjertet via åresystemet, og stikkes gjennom forkammerskilleveggen og inn i venstre forkammer. Ved bruk av et varmekateter «brennes» punkter i ringer omkring lungevenene (årene som kommer med blod fra lungene og inn i venstre forkammer). På den måten «isolerer» man lungevenene (lungeveneisolasjon) og hindrer at uønskede elektriske impulser fra lungevenene sprer seg i forkammeret og setter i gang atrieflimmer. Ablasjon ved hjelp av varme kalles radiofrekvensablasjon.

Man kan også bruke et kuldekateter, der en lager «frostskader» i vevet i stedet for å varme det opp. Ablasjon ved hjelp av kulde kalles kryoablasjon.

Ablasjon kan være en god og effektiv behandling mot atrieflimmer, og tilbys gjerne til pasienter som ikke har tilfredsstillende effekt av medisiner.

Ablasjon er mest effektiv hos pasienter med paroksysmal atrieflimmer, som betyr at atrieflimmeren kommer i episoder og går over av seg selv. I slike tilfeller kan 70-80 % bli fri for atrieflimmer eller betydelig bedre ved ablasjon. Mange må imidlertid gjøre to behandlinger for å oppnå ønsket resultat, noen også tre behandlinger.

Hos pasienter med vedvarende atrieflimmer er resultatene ikke så gode, kun omkring 50-60 % blir kvitt eller vesentlig bedre av sin atrieflimmer. Dette gjelder særlig hvis atrieflimmeren har stått lenge.

Les mer om ablasjon her.

 

Atrieflutter – atrieflimmerens «snille fetter»

Ved typisk atrieflutter slår forkamrene helt regelmessig, vanligvis med omkring 300 slag i minuttet. Ofte ledes hvert annet slag fra forkamrene til hovedkamrene, og da får man en helt regelmessig puls på 150 slag i minuttet.

Av og til kan imidlertid impulsene fra forkamrene overledes uregelmessig, og da får man uregelmessig puls på en måte som ligner atrieflimmer. Det gjør at det av og til kan være vanskelig å skille de to, men et godt EKG under anfall gir fasiten.

190430 Hjerte med atrieflutter

Mens atrieflimmer vanligvis oppstår i venstre forkammer, skyldes typisk atrieflutter en sirkelstrøm (flutterkrets) i høyre forkammer. Det er som regel enkelt å gjøre ablasjon mot atrieflutter ved å manøvrere ledninger via blodårene fra lysken til høyre forkammer, og «brenne» et lite arr der for å bryte flutterkretsen. Mer enn 90 % av de som behandles med ablasjon for typisk atrieflutter oppnår et godt og varig resultat, det vil si at atrieflutteren er borte for resten av livet.

Ellers er behandlingen ganske lik den som gis for atrieflimmer, blant annet gir man blodfortynnende behandling etter de samme retningslinjer. Elektrokonvertering kan i de aller fleste tilfeller stoppe en pågående atrieflutter, der en liten mengde strøm ofte er tilstrekkelig.

Fordi det er så gode resultater av ablasjon mot atrieflutter vil man som hovedregel anbefale ablasjon til pasienter der man har dokumentert 2 eller flere episoder med atrieflutter.

 

Alkohol og atrieflimmer

Allerede for 40 år siden, i 1978, beskrev dr. Ettinger og medforfattere «Holiday Heart Syndrome» i det medisinske tidsskriftet American Heart Journal. De beskrev 24 pasienter som fikk hjerterytmeforstyrrelser etter en periode med høyt alkoholinntak, og atrieflimmer var den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen.

Flere vitenskapelige studier har senere bekreftet en sammenheng mellom alkoholinntak og atrieflimmer – jo høyere alkoholinntak, jo høyere risiko for atrieflimmer. Dette gjelder begge kjønn, og både vedvarende alkoholinntak over tid og høyt alkoholinntak på kort tid («rotbløyte», eller «binge drinking» på engelsk).

Mange som har kjent episodevis atrieflimmer får utløst atrieflimmer om natten etter festlig lag med alkoholinntak, og noen kaller dette for «Party Heart». Noen opplever at det har betydning hva slags alkohol de drikker, men forskning har ikke kunnet bekrefte at spesielle former for alkohol er verre eller bedre enn andre.

Disputas om kjent og ukjent atrieflimmer 21. mars i Oslo

Trygve Berge liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus skal forsvare sin doktoravhandling om forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer i Akershus med disputas 21. mars 2019 i Oslo.

I hans avhandling presenteres først ideen bak Akershus hjerteundersøkelse 1950 og hvordan den skulle gjennomføres. Videre presenteres nye data på forekomst av kjent atrieflimmer, risikofaktorer og annen hjerte- og karsykdom blant de 3 706 deltakerne i studien. Forekomsten av atrieflimmer var 4,5%, høyere enn tidligere rapportert i denne aldersgruppen, og høyere hos menn enn kvinner. Atrieflimmer var assosiert med overvekt, kroppshøyde, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom.

Ca. 1 500 av deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 deltok også i en screening for ukjent atrieflimmer. I denne studien brukte man et håndholdt EKG-apparat (‘tommel-EKG’), der deltakerne selv utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en 2-ukersperiode. Studien er den første som har gjennomført screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og man påviste tidligere ukjent atrieflimmer hos ca. 1% i denne aldersgruppen.

Disputasen er offentlig, og åpen for alle interesserte. Arrangementet foregår 21. mars i Gamle festsal, i universitets lokaler på Karl Johans gate (sentrum). Først holder Berge en prøveforelesning om atrieflimmer og fysisk trening (kl. 10.15 – 11.15). Deretter er det en pause før selve disputasen starter kl. 13.15 (varighet ca. 2,5 – 3 timer).

 

Høyt stoffskifte kan forårsake atrieflimmer

Høyt stoffskifte betyr at skjoldbruskjertelen på halsen produserer for mye stoffskiftehormon (tyroksin). Ved høyt stoffskifte kan man få mange forskjellige symptomer, slik som indre uro, svetting, vekttap, diare, skjelvinger og hjertebank. Mange med høyt stoffskifte får også atrieflimmer.

Diagnosen høyt stoffskifte stilles enkelt ved en blodprøve, og tilstanden kan som regel behandles effektivt med medisiner som reduserer produksjonen av stoffskiftehormon. Av og til er det imidlertid nødvendig med radioaktiv bestråling eller operasjon av skjoldbruskkjertelen.

Alle som får påvist atrieflimmer bør ta blodprøver for å måle stoffskiftet. Hvis det er høyt stoffskifte som er årsak til atrieflimmer er det ofte nesten umulig å få bort atrieflimmeren før stoffskiftet er behandlet og normalisert.

Mange med høyt stoffskifte får betablokkere for å lindre symptomene inntil stoffskiftet er normalisert, og disse medisinene har også en gunstig effekt på atrieflimmer.

Atrieflimmer og trening

Til tross for at svært mange har atrieflimmer, er det mangel på anbefalinger for fysisk aktivitet og trening hos personer med atrieflimmer, inkludert idrettsutøvere som har atrieflimmer.

Forsker Marius Myrstad ved Bærum sykehus og medforfattere har nylig skrevet en oversiktsartikkel om hva som finnes av forskning på dette temaet. De fant følgende:

  • Observasjonsdata tyder på at regelmessig trening er forbundet med økt levetid hos pasienter med atrieflimmer.
  • 12 ukers systematisk trening kan redusere mengden av atrieflimmer og forbedre fysisk kapasitet med 10-16% hos pasienter med anfallsvis eller vedvarende atrieflimmer.
  • Trening kan forbedre fysisk kapasitet med 15-41% hos pasienter med permanent atrieflimmer.
  • Trening kan også forbedre livskvaliteten hos pasienter med atrieflimmer.
  • Ingen studier har undersøkt effekten av trening hos idrettsutøvere med atrieflimmer.

Selv om det er gjort lite forskning på feltet, konkluderer forskerne med at personer med atrieflimmer som hovedregel bør drive regelmessig fysisk aktivitet, etter at man har vært undersøkt hos spesialist med tanke på underliggende hjertesykdom.

Det finnes for lite forskningsdata til at man kan gi generelle råd om hvordan idrettsutøvere med atrieflimmer skal trene.

Har du kronisk atrieflimmer?

Det er fortsatt behov for nye deltagere i forskningsprosjektet RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II) som pågår ved Bærum sykehus.

I prosjektet undersøker forskerne effekten av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer. Deltagerne får undersøkt blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Prosjektet er også omtalt i Asker og Bærums Budstikke.

Interesserte kan også kontakte forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.160627-rataf-ii-sykling-justert-crop-1920

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Mange med atrieflimmer i Akershus

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 deltar totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke født i 1950. Deltagerne i undersøkelsen var mellom 63 og 65 år da de ble undersøkt første gang, og det viste seg at 121 av 1899 menn hadde atrieflimmer (6.4 %), mens 44 av 1807 kvinner hadde atrieflimmer (2.4 %). Det er høyere forekomst enn tidligere påvist i tilsvarende undersøkelser.

Trygve Berge liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Resultatene ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus har skrevet artikkelen sammen med medarbeidere på Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

Mer om artikkelen og Akershus hjerteundersøkelse 1950 på prosjektets hjemmeside ace1950.no.