atrieflimmer.no

Hver tredje person som har atrieflimmer er ikke klar over at de har det, og kan derfor uvitende ha økt risiko for hjerneslag. Hvert år er det dessverre mange som får påvist atrieflimmer først når de legges inn på sykehus med et hjerneslag.

Det er derfor naturlig å tenke at man bør «screene» befolkningen for atrieflimmer, det vil si at man systematisk leter etter atrieflimmer. Hvis man påviser atrieflimmer kan man da forebygge hjerneslag ved å gi blodfortynnende medisin.

En stor gruppe forskere fra hele verden som samarbeider i det såkalte «AF-SCREEN»-konsortiet har nettopp publisert artikkelen «Screening for Atrial Fibrillation» i det prestisjetunge hjertetidsskriftet Circulation. I artikkelen beskrives i detalj den kunnskap som finnes på feltet, og det gis forslag om hvordan screening kan gjøres.

Det er særlig aktuelt å «screene» personer over 65 år som også har andre risikofaktorer for hjerneslag, slik som høyt blodtrykk, sukkersyke, hjertesvikt, annen blodåresykdom eller tidligere hjerneslag.

Hvilken screening-metode som er mest hensiktsmessig er foreløpig ikke avklart, og det pågår forskning for å avklare dette nærmere.

De norske representantene i AF-SCREEN-konsortiet er lege og stipendiat Trygve Berge, forsker Ingrid E. Christophersen og professor Arnljot Tveit ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus og Universitetet i Oslo, samt professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø.

Trygve Berge og medarbeidere gjennomfører nå et stort forskningsprosjekt der de undersøker nytten av å screene 65-åringer med «tommel-EKG», der deltagerne selv tar EKG morgen og kveld i 2 uker. Prosjektet er en del av Akershus Hjerteundersøkelse 1950.

 

VG gir utførlig omtale av forskningsresultatene som ble referert her på atrieflimmer.no 30. april. Les artikkelen i VG her.

Forsker Ingrid E. Christophersen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, har i samarbeid med en rekke forskere fra hele verden analysert arvestoffet hos et stort antall pasienter med atrieflimmer og sammenlignet med arvestoffet hos personer uten atrieflimmer.

Forskerne påviste tolv nye gener som ikke tidligere har vært forbundet med atrieflimmer. Funnene kan gi ny kunnskap om hvorfor noen får atrieflimmer og andre ikke.

Resultatene er publisert i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics.

Det pågår nå et forskningsprosjekt ved Bærum sykehus der man undersøker effekter av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer.

Prosjektet kalles RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II).

Det er en forutsetning for deltagelse at man har kronisk atrieflimmer, det vil si at man har atrieflimmer hele tiden. I studien undersøkes blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Interesserte kan også kontakte lege/stipendiat Katrine Enge eller forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Mange har kortvarige pustestopp om natten, såkalt «søvnapne», som gir redusert søvnkvalitet og unormal tretthet om dagen.

Søvnapne kan medføre høyt blodtrykk, og hos noen kan det utløse atrieflimmer. Man bør derfor være oppmerksom på tegn til søvnapne hos pasienter med atrieflimmer.

Søvnapne kan hos mange behandles vellykket med maskebehandling som sørger for at det hele tiden er overtrykk i luftveiene, såkalt CPAP-behandling. Hvis man er overvektig kan også vektreduksjon hjelpe.

Vellykket CPAP-behandling (og vektreduksjon hvis man er overvektig) kan gi bedre livskvalitet, lavere blodtrykk og mindre risiko for å utvikle atrieflimmer.

Helse Sør-Øst har gitt økonomisk støtte til etablering av et nettverk for atrieflimmerforskere. Forskerne Arnljot Tveit og Ingrid Elisabeth Christophersen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus skal lede nettverket.

Hensikten med nettverket er å øke samarbeidet om forskning på atrieflimmer, og bidra til flere og bedre forskningsprosjekter. Forskerne skal lære av hverandre og dele kunnskap, blant annet ved utveksling nasjonalt og internasjonalt.

En rekke forskere i Norge, Europa og USA vil delta i forskernettverket.

atrieflimmer.no ønsker alle følgere og lesere et riktig Godt Nytt År!

I mange tiår har Marevan vært den beste medisinen til å beskytte mot hjerneslag ved atrieflimmer.

Fire nye blodfortynnende medisiner er nå i bruk

De siste årene har det kommet 4 nye blodfortynnende medisiner (Pradaxa®, Xarelto®, Eliquis® og Lixiana®) som er like effektive som Marevan. Fordelen med disse er at de kan tas med fast daglig dose, og man behøver ikke måle INR slik man gjør når man bruker Marevan. De fleste pasienter som starter med blodfortynnende på grunn av atrieflimmer i dag får en av de nye blodfortynnende medisinene nevnt over.

Hva med de som har brukt Marevan lenge og har stabile INR-verdier?

Hittil har mange spesialister latt disse pasientene fortsette med Marevan, fordi man ville lære de nye blodfortynnende medisinene bedre å kjenne før man skifter ut Marevan.

Nå regner de fleste med at vi har nok kunnskap om de nye blodfortynnende medisinene til å bytte ut Marevan også hos pasienter som har brukt Marevan lenge. En fordel med de nye blodfortynnende medisinene er at de gir lavere risiko for hjerneblødning enn Marevan.

Noen må fortsette med Marevan

Ikke alle kan erstatte Marevan med nye blodfortynnende medisiner. Pasienter som har mekanisk hjerteventil må fortsette med Marevan. Hos disse pasientene gir ikke de nye midlene tilstrekkelig beskyttelse mot blodpropp.

Dette var ett av temaene da landets hjerteleger møttes til «Kardiologisk Høstmøte» denne uken.

Norge er nå et av de land i Europa som gjør flest ablasjoner i forhold til folketallet.

Det er enighet om at ablasjonsbehandlingen ikke er en kurativ behandling, det vil si at den ikke helbreder atrieflimmersykdommen. Ablasjon kan minske symptomer eller i beste fall fjerne symptomene helt, i hvert fall for en periode. Mange trenger to eller tre behandlinger for å oppnå dette.

Man oppnår best resultat hos pasienter som veksler mellom atrieflimmer og normal hjerterytme, mens resultatene er langt dårligere hos dem som har atrieflimmer hele tiden.

I og med behandlingen ikke helbreder atrieflimmersykdommen vil man i hovedsak tilby behandlingen til pasienter som har betydelige plager, og fortrinnsvis til pasienter som veksler mellom normal hjerterytme og atrieflimmer.

Les mer om ablasjon her.

Det pågår nå et forskningsprosjekt ved Bærum sykehus der man undersøker effekter av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer.

Prosjektet kalles RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II).

Det er en forutsetning for deltagelse at man har kronisk atrieflimmer, det vil si at man har atrieflimmer hele tiden. I studien undersøkes blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Interesserte kan også kontakte lege/stipendiat Katrine Enge eller forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.