Forfatter: A.T.

Forsker Ingrid E. Christophersen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, har i samarbeid med en rekke forskere fra hele verden analysert arvestoffet hos et stort antall pasienter med atrieflimmer og sammenlignet med arvestoffet hos personer uten atrieflimmer.

Forskerne påviste tolv nye gener som ikke tidligere har vært forbundet med atrieflimmer. Funnene kan gi ny kunnskap om hvorfor noen får atrieflimmer og andre ikke.

Resultatene er publisert i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics.

Det pågår nå et forskningsprosjekt ved Bærum sykehus der man undersøker effekter av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer.

Prosjektet kalles RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II).

Det er en forutsetning for deltagelse at man har kronisk atrieflimmer, det vil si at man har atrieflimmer hele tiden. I studien undersøkes blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Interesserte kan også kontakte lege/stipendiat Katrine Enge eller forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Mange har kortvarige pustestopp om natten, såkalt «søvnapne», som gir redusert søvnkvalitet og unormal tretthet om dagen.

Søvnapne kan medføre høyt blodtrykk, og hos noen kan det utløse atrieflimmer. Man bør derfor være oppmerksom på tegn til søvnapne hos pasienter med atrieflimmer.

Søvnapne kan hos mange behandles vellykket med maskebehandling som sørger for at det hele tiden er overtrykk i luftveiene, såkalt CPAP-behandling. Hvis man er overvektig kan også vektreduksjon hjelpe.

Vellykket CPAP-behandling (og vektreduksjon hvis man er overvektig) kan gi bedre livskvalitet, lavere blodtrykk og mindre risiko for å utvikle atrieflimmer.

Helse Sør-Øst har gitt økonomisk støtte til etablering av et nettverk for atrieflimmerforskere. Forskerne Arnljot Tveit og Ingrid Elisabeth Christophersen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus skal lede nettverket.

Hensikten med nettverket er å øke samarbeidet om forskning på atrieflimmer, og bidra til flere og bedre forskningsprosjekter. Forskerne skal lære av hverandre og dele kunnskap, blant annet ved utveksling nasjonalt og internasjonalt.

En rekke forskere i Norge, Europa og USA vil delta i forskernettverket.

atrieflimmer.no ønsker alle følgere og lesere et riktig Godt Nytt År!

I mange tiår har Marevan vært den beste medisinen til å beskytte mot hjerneslag ved atrieflimmer.

Fire nye blodfortynnende medisiner er nå i bruk

De siste årene har det kommet 4 nye blodfortynnende medisiner (Pradaxa®, Xarelto®, Eliquis® og Lixiana®) som er like effektive som Marevan. Fordelen med disse er at de kan tas med fast daglig dose, og man behøver ikke måle INR slik man gjør når man bruker Marevan. De fleste pasienter som starter med blodfortynnende på grunn av atrieflimmer i dag får en av de nye blodfortynnende medisinene nevnt over.

Hva med de som har brukt Marevan lenge og har stabile INR-verdier?

Hittil har mange spesialister latt disse pasientene fortsette med Marevan, fordi man ville lære de nye blodfortynnende medisinene bedre å kjenne før man skifter ut Marevan.

Nå regner de fleste med at vi har nok kunnskap om de nye blodfortynnende medisinene til å bytte ut Marevan også hos pasienter som har brukt Marevan lenge. En fordel med de nye blodfortynnende medisinene er at de gir lavere risiko for hjerneblødning enn Marevan.

Noen må fortsette med Marevan

Ikke alle kan erstatte Marevan med nye blodfortynnende medisiner. Pasienter som har mekanisk hjerteventil må fortsette med Marevan. Hos disse pasientene gir ikke de nye midlene tilstrekkelig beskyttelse mot blodpropp.

Dette var ett av temaene da landets hjerteleger møttes til «Kardiologisk Høstmøte» denne uken.

Norge er nå et av de land i Europa som gjør flest ablasjoner i forhold til folketallet.

Det er enighet om at ablasjonsbehandlingen ikke er en kurativ behandling, det vil si at den ikke helbreder atrieflimmersykdommen. Ablasjon kan minske symptomer eller i beste fall fjerne symptomene helt, i hvert fall for en periode. Mange trenger to eller tre behandlinger for å oppnå dette.

Man oppnår best resultat hos pasienter som veksler mellom atrieflimmer og normal hjerterytme, mens resultatene er langt dårligere hos dem som har atrieflimmer hele tiden.

I og med behandlingen ikke helbreder atrieflimmersykdommen vil man i hovedsak tilby behandlingen til pasienter som har betydelige plager, og fortrinnsvis til pasienter som veksler mellom normal hjerterytme og atrieflimmer.

Les mer om ablasjon her.

Det pågår nå et forskningsprosjekt ved Bærum sykehus der man undersøker effekter av to vanlig brukte medisiner til å redusere pulsfrekvensen ved kronisk atrieflimmer.

Prosjektet kalles RATAF II (Rate Control in Atrial Fibrillation II).

Det er en forutsetning for deltagelse at man har kronisk atrieflimmer, det vil si at man har atrieflimmer hele tiden. I studien undersøkes blant annet hjertefunksjon og fysisk kapasitet med måling av maksimalt oksygenopptak før og under behandling. Deltagelse i studien varer i ca. 6 mnd.

Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Mer informasjon om prosjektet finnes på helsenorge.no. Interesserte kan også kontakte lege/stipendiat Katrine Enge eller forskningssykepleier Sophia Onarheim på telefon 67 80 98 57.

Måling av maksimalt oksygenopptak i RATAF II prosjektet. Forskningssykepleier Sophia Onarheim (i midten) og lege/stipendiat Katrine Enge (til høyre) gjør undersøkelsene.

Vanligvis er EKG (elektrokardiogram) nødvendig for å kunne analysere og tolke hjerterytmen på en pålitelig måte.

Det pågår et omfattende arbeid med å utvikle enklere metoder for å ta EKG, og Alivecor har utviklet elektroder man kan bruke sammen med mobiltelefonen og selv ta EKG med god kvalitet. Dette utstyret er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. Samme firma arbeider med et armbåndsur som også kan ta opp EKG med god kvalitet.

Pulstellere av forskjellige slag har hittil ikke vært gode nok til å stille diagnosen atrieflimmer, men en forskergruppe fra Hong Kong har nylig publisert lovende resultater med en applikasjon for iPhone der man analyserer pulsens uregelmessighet basert på pulsmåling via telefonens innebygde LED-lys. Fordelen med denne metoden er at man klarer seg uten tilleggsutstyr til telefonen.

Forskerne Vegard Malmo og Jan Pål Loennechen og medarbeidere i Trondheim har undersøkt effekten av intervalltrening hos pasienter med atrieflimmer i et forskningsprosjekt.

51 pasienter med atrieflimmer deltok, der de fleste hadde episodisk atrieflimmer (atrieflimmer som kom og gikk). 26 av dem gjennomgikk et intervalltreningsprogram som varte i 12 uker, mens de andre 25 pasientene fortsatte sin vanlige fysiske aktivitet.

Pasientene som hadde gjennomført intervalltrening hadde mindre atrieflimmer etter treningsperioden enn de som ikke hadde hatt intervalltrening. I tillegg kom de i bedre form, hadde færre symptomer fra sin atrieflimmer og opplevde bedre livskvalitet.

Prosjektet viser at intervalltrening har gunstige effekter også hos pasienter med atrieflimmer.

Resultatene fra forskningsprosjektet er publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Circulation.